😀

Takk 😀

Den totale summen på 38.269,33 kr har blitt overført til forskning gruppen på Haukeland. Tusen takk til alle som har bidratt 😀 

Dag 25.

Endelig var dagen kommet da vi skulle sykle de siste meterene fra Bergen til Bømlo. Kvelden I forveien hadde vi bestemt oss for å starte etappen allerede kl 07.00 og hadde i den anledning varslet de nærmeste om vår ankomst som skulle være i 16.00 tiden. Vi hadde tenkt å ta oss god tid, med innslag av mange pauser underveis, og viktigst av alt, vi skulle nyte vår siste Statoilburger på veien. Vi var så spente på hjemkomsten og gledet oss så mye at vi ikke fikk til å sove før kl 04.00. Dette skulle ikke stoppe oss fra en tidlig avgang.. eller jo... Vi klarte å forsove oss til kl 10:45. I panikk hoppet vi opp av senga, pakket det vi hadde igjen av bagasje og spurtet ned til resepsjonen for å sluke en kopp med brennheit kaffe før vi løp ut dørene...

...og tok en siste selfie.

Å finne sykkelveien til Hallhjem skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort! Etter 4,5 mil på sykkel og fremdeles ikke fremme ved ferga som går fra Hallhjem til Sandvikvåg tok vi en sjefsavgjørelse om å drite i sykkelveien og heller hoppe ut på E39. Det viste seg å være en god ide, da vi ankom Hallhjem etter få minutter. Når vi hadde tatt ferga over til Sandvikvåg hadde vi bare 3,7 mil igjen og bestemte oss derfor for å peise på.

Det beste skiltet vi hadde sett så langt!

Ca 200 meter fra det flotte skiltet, fikk vi øye på noe som i første omgang kunne se ut som en 17.mai komité, bestående av et 20-talls mennesker med flagg og banner. Det var vår velkomst komité som hadde stilt opp på plassen for å ta oss i mot oss med Champagne, blomster, flagg og jubel. Fullstendig overrumplet av velkomsten var det vanskelig å finne ord.

Selveste ordfører Odd Harald Hovland hadde møtt opp for å ta oss imot.

For en fantastisk velkomst! vi ble rett og slett målløs! Tuuusen hjertelig takk til alle som møtte opp og gjorde dagen til noe helt spesielt!

Etter den overveldende velkomsten på Spissøy, avsluttet vi kvelden med å dra til Linda's mormor som hadde laget en velkomstfest med mye god mat og kaker.

Mormor hadde til og med tatt på seg en T - skjorte med sykkel på, for anledningen.

Takket være alle kjente og kjære kunne ikke dagen blitt bedre! Vi ønsker derfor å gi en stor takk til alle som gjorde dagen så fantastisk!

Hele turen har vært et fantastisk eventyr på tross av lange dager med innslag av punkteringer, kast I akslingen, flueangrep og diverse andre små bagateller. Vi har virkelig storkost oss! sett så mye av Norge og opplevd så mye. Dette kan virkelig ambefales på det sterkeste! Sist men ikke minst har vi møtt så utrolig mange flotte mennesker som har bidratt til at turen ble så bra.

Det er med stor glede vi kan informere om at vi har samlet inn
31669,33 kr til forskning på ME. Vi har besluttet å holde kontoen åpen frem til 20.07.15. Eventuelle bidrag som kommer inn etter at beløpet er overført til forskning gruppen på Haukeland vil selvsagt bli videresendt til Haukeland. Vi vil holde dere oppdattert om status for innsamling. Tusen hjertelig takk til alle som har bidratt! 

Når det skal være sagt, så har vi, siden turen startet, allerede begynt å planlegge neste tur som også skal dedikeres til inntekt for forskning på ME. Når og hvor er usikkert, men dette kommer vi tilbake til. Sykkelfruer to be continued...

Dag 24.

I dag fikk vi kjempe koselig besøk av Linda's søster, kjæreste og barn som hadde tatt turen til Bergen for å ønske oss velkommen. I dag skulle vi bare nyte en sykkelfridag og se hva Bergen kunne by på.

I sentrum av Bergen kunne gatekunsterene imponere med sine mesterverk. Dessverre sto Linda på feil side da hun tok bildet. Bildet viser i det minste til entusiastiske tilhengere.

En obligatorisk tur til fløyen ble tatt for å få et overblikk over byen.

Vi var så heldige å bli innvitert til Kjell Gunnar Bakkeplass sitt studio, hvor vi fikk snakket litt om bakgrunn for turen samt litt om innsamlingen til forskning på ME.
Intervjuet kan dere høre på radio puddefjord's nettside innen de neste dagene.
Tusen takk til Kjell for et hyggelig og artig besøk. Vi har storkost oss.

Den siste etappen til Bømlo i morgen skal virkelig nytes, og vi sendte derfor det mest unødvendige av bagasje hjem. BØMLO HER KOMMER VI!!

Dag 23.

Dagen i Førde startet med et pang! Siden det var strålende sol med herlig temperatur, var vi super motiverte til å sykle til Bergen på én dag! Planen var å sykle strake veien på E39 mot Bergen med ferge over Sognefjorden fra Lavik. Dette gikk forsåvidt greit hele veien til Lavik, da den eneste tunge stigningen var rett etter Førde sentrum. De første 6 milene gikk derfor fort på tross av sterk sol og mye trafikk langs veien. Når vi kom til Lavik fikk vi igjen den berømte beskjeden om at det fantes et par tuneller på andre siden av fjorden som ikke var lov å sykle igjennom. Den ene var blant annet 4 km lang og var i tillegg midt på fjellet. For å unngå denne ville omveien rundt være svært lang, vi droppet derfor ferga fra Lavik og syklet ei mil ekstra for å komme oss ut til uproblematisk og flat sykling langs kysten. Etter vi var kommet et stykke forbi Eivindvik fikk vi oss et sjokk, vi hadde syklet 11 mil og hadde enda 6 mil igjen! Vi begynte å bli sliten og hotellet som allerede var booket i Bergen, kunne vi nesten se skli ut av fingere på oss. Det var begynt å bli sent på kvelden, så vi var nødt til å handle raskt. Vi kastet oss derfor på bussen som ga oss 3 gratis mil ned til Knarrvik, hvor vi derifra kunne sykle en 3 mils sykkelvei hele veien inn til Bergen. Vi kan derfor si at vi "juksa litt", som TV- kokken Ingrid Espelid Hovin ville sagt.

Før vi tråkket av sted var vi nødt til å få med oss deres årlige festivaldager, Førde festivalen. Hele byen var derfor i full sving med konserter og det hele!

Førde kunne ved første øyekast se ut som et stort samlingspunkt for kjøpesenter, noe som det også egentlig var. Men hadde mange fine områder rundt og innbyggerne var kjempehyggelig!

Strake veien mot Bergen..

Det ble ikke mange pausene denne dagen da vi hadde mange mil forran oss, men en is i solsteiken skal man nå alltids ha tid til.

Overlykkelige og fremdeles sykt bilsyk etter bussturen på 3 mil, kunne vi endelig nyte synet av Bergen fra Åsane.

Når vi endelig ankom Bergen var det natt, og vi parkerte gladelig syklene etter en 14 mils lang etappe. Siden siste dusjen var i Molde, sjekket vi rask inn på hotellet hvor vi tok en voksen diskusjon om hvem som skulle få dusje først. Linda stakk av med seieren etter 3 runder med stein, saks og papir.

Dag 22.

Etter gårdsdagens steikende sol og skyhøye temperaturer, var vi overlykkelige over det ellers triste og gråe været vi våknet til. Dagens etappe skulle gå fra Måløy til Førde via Florø.

På måløybrua var det en vindhastighet på 18m/s, og vi ble derfor nødt til å kaste oss av syklene for ikke å bli blåst over ende.

Vi har blitt gode på å handle mat som skal holde til hele etappen. Dessverre har vi ikke alltid plass i bagasjen og må derfor spise opp mesteparten før vi sykler videre.

På ferga fra Måløy til Oldeide fikk vi fortalt at den neste ferga vi skulle ta fra Smørhamn til Florø var lagt ned for lenge siden, men at det gikk én ekspressbåt fra Smørhamn kl 16.30. Det ville si at vi måtte sykle 2 mil over fjellet på en time for å rekker ekspressbåten. Den hyggelige herren bak oss tilbydde oss skyss i  varebilen sin de første 6 km slik at vi uten problem kunne nå ferga.

Siden målet for dagen var Førde, hadde vi ikke satt av noe særlig med tid i Florø. Vi syklet derfor videre hvor vi ble stoppet av en 4 km lang tunell på Naustad som var forbudt sykkelferdsel igjennom. Denne problematikken hadde vi møtt på før, så vi kastet oss derfor på en buss som kunne ta oss gjennom tunellen.

Etter mye slit ble vi oppmerksom på et nytt skilt som viste at vi igjen hadde nådd en milepæl.

I Førde stoppet vi innom den beste bensinstasjonen vi hadde møtt så langt. Her var det mye action, og vi fikk blant annet med oss en kollisjon mellom to biler, bilfest, en mann uten sko og mange livlige festdeltakere som ønsket å slå av en prat.

Like ved best stasjonen var vi heldige som ble invitert på hjemmelaget protein pizza. Passet oss midt i blinken! Sett bort fra de 4 km med buss gjennom tunellen syklet vi 9 mil, og var godt fornøyd med dagen.

Dag 21.

Status for innsamling: 12. 886 kr. 😀

Etter gårsdagens korte 3 mil, var vi nødt til å ha en effektiv dag. Vanligvis sykler vi i regn og motvind, mens vi drømmer om sol og varme. Dette angret vi på i en 3 km lang og bratt oppoverbakke, der vi ble stekt av sola og angrepet av en flokk med fluer.

Mer action på bygda får du ikke, sau på rømmen.

I nærheten av Åheim.

Maria er klar for siste etappe etter en langflat siesta på en benk i solsteiken.

Når vi hadde gått av ferga på koparvik og vinket adjø til den, oppdaget Linda at hun hadde glemt nødladeren på ferga. Vi ble derfor nødt til å vente på at den kom tilbake.

Med fult oppladet nødlader fortsatte vi blide og fornøyde på veien mot Måløy.

Etter mye og bratt oppoverbakke kom vi endelig over dette nydelige synet, Sogn og Fjordane!

På tross av steikende sol, flueangrep og nesten dehydrering kom vi oss fra Hareid til Måløy, som er på hele 12 mil.

Dag 20.

Status for innsamling: 11.386 kr TUSEN TAKK :D

I dag var vi tidlig oppe for å unngå bemerkelser fra ansatte ved bilforretningen. Kvelden I forveien hadde vi gjort våre antagelser om at bedriften mest sannsynlig ikke åpnet før i 10 tiden.. det stemte ikke. Da vi sto opp og pakket sammen teltet kl 09.30 var de ansatte I full sving med sine arbeidsoppgaver og kundene hadde strømmet til. Vi listet oss rolig bort fra åstedet og fant nærmeste bensinstasjon hvor vi tok en liten kaffepause.

Når vi forlot bensinstasjonen begynte det å bli nok så varmt i luften og solen hadde endelig kommet frem.

Ca 5 km fra Ålesund sentrum.

Da vi kom inn til Ålesund sentrum ble vi positivt overrasket av de fine bygningene i jugendstil.

Vi tok en liten sightseeing runde i sentrum.

Vi kom nesten på tv!

Det ble middag utendørs i det fine været.

Ålesund var helt nydelig! Dessverre var det ikke særlig tilrettelagt for sykelister. Fortauskantene var skyhøye og det var svært mange av dem. mye og tung bagasje på syklene gjore ikke saken bedre, og resulterte I at eiken på Marias sykkel røk...

Rådløs ringte vi til G-MAX på breivika som skulle stenge om en liten halvtime. Fordi vi var 5 km fra butikken begynte vi å få dårlig tid!

På toppen av det hele fant vi ikke frem til butikken. Når vi sto og klødde oss i hodet, kom det en jogger i mot oss, han spurte om vi fant veien, noe vi begge kunne konstatere at vi ikke gjore. Han tilbydde oss å sykle etter han til G-max. Kl 20:05 var vi fremme, og butikken skulle stenge. hverdagsheltene på G-Max tok likevel inn sykkelen og fikset den i en fei.

Vi syklet videre til ferga på Sulesund som skulle ta oss over til Hareid. Når vi satt på ferga ble vi svært trøtte og bestemte oss derfor for å slå leir, nesten umiddelbart etter ankomst og heller ha en effektiv dag i morgen.
Vi ligger derfor litt etter skjema og antar at vi ankommer Florø i morgen.

Dag 19.

Status for innsamling: 10.186 kr. Vi er så takknemlig for alle bidragene :D

Som vanlig satte vi pris på å sove litt lengre en planlagt, og siden vi ikke hadde utsjekk før kl 15.00 ville vi få fullt utbytte av det nydelige hotellet før vi skulle dra videre mot Ålesund.

Vi syntes utsikten fra balkongen var høydepunktet med hotell-oppholdet.

Mens de verste regnbygene sto på, planla vi veien videre. 

45 min etter utsjekk var vi pakket og klar til å ta en nærmere titt i sentrum av "rosenes by".

Fullt oppladet og nesten klar til neste etappe, dro vi på hyggelig cafe besøk med søskenbarnet til Maria som bor i Molde. Stephan og hans kjæreste Connie.

Molde var virkelig en av de fineste plassene vi hadde besøkt på vår vei sørover, og kan anbefales på det sterkeste.

Vi begynte å føle tidspresset og kastet vi oss på syklene og dro mot ferga som går til Vestnes. 

Hyppigere plasseringer av bensinstasjonene fører oftest til forsinkelser I trafikken. 

Som følge av en sen start på dagen, fikk vi også en sen avslutning på dagen. Noe vi synes er helt alright siden vi for det meste har veien for oss selv.

Etter 7 mil god mingling med hverandre langs veien, oppdaget vi plutselig at vi hadde syklet litt for nært sentrum. Siden det er en skam å snu, hadde vi ikke noe annet valg enn å låne en gressflekk hos nærmeste bilforhandler.

Dag 18.

Status for innsamling er nå 7686 kr :D tusen takk til alle som bidrar.

Vi kommer til å fortsette å følge veien langs kysten, de påfølgende dagene antar vi å ankomme:
Ålesund: 30.07.15
Måløy: 02.07.15
Førde: 03.07.15
Eivindvik: 04.07.15
Bergen: 05.07.15
Bømlo: 07.07.15

Like før avgang I Kristiansund oppdaget vi at den ene wieren som fører til girsystemet til Maria hadde røket, og det gikk derfor ikke an å gire med den. Vi kontaktet G-sport I Kristiansund som tok den inn til reparasjon. Dagens etappe ble derfor noe utsatt da vi ikke var klare til å dra før i 5-tiden.

Siden vi ønsket å sykle Atlanterhavsveien mot Molde, måtte vi ta buss igjennom den 5.7 km lange undersjøiske atlanterhavstunellen til Averøy. Denne tunellen er forbudt for sykelister, så vi kastet oss derfor på en buss som kunne ta oss gjennom tunellen slik at vi kunne sykle videre.

Atlanterhavsveien også kallet århundrets byggverk, var virkelig en flott vei å sykle på! Utsikten var fantastisk, så vi tok oss derfor god tid til å stoppe opp for å ta bilder av utsikten.

Etter at vi hadde syklet gjennom atlanterhavsveien ble vi stoppet av en bobil,  vi trodde først at det var vår tur til å hjelpe med veibeskrivelse eller at de hadde problemer med bilen. Der tok vi feil. Det hyggelige paret hadde kjent oss igjen som sykkelfruer og ønsket å slå av en prat. Det viste seg at hun også er rammet av sykdommen ME. Det var utrolig motiverende å møte disse flotte menneskene som også kjemper for en normal hverdag uten smerter. Også de kunne fortelle at hun som ME-pasient ikkje blir møtt med forståelse fra det øvrige samfunn, men at de enda ikke har gitt opp håpet om å bli frisk og få forståelse for hvilke plager sykdommen medbringer. De flotte parret var svært gjestfrie og tilbydde oss overnatting I hjemmet deres. Dessverre var vi nødt til å takke nei ettersom vi ikkje hadde oppnådd dagens mål for antall mil på sykkel. Da vi syklet videre hadde vi fått den ekstra boosten vi trengte, og de resterende milene gikk som en lek.
Tusen takk for at dere stoppet. :)

En ulykke var nødt til å skje etter flere dager med skadefri sykling.  Maria hadde en voldsom fart, da hun plutselig kjørte over en frosk som lekte i veien.

Ca 3 mil fra Molde fikk vi nok en opptur. Denne gangen var det kjæresten til Linda som ringte å fortalte at han hadde booket rom til oss på Scandic Sail hotell i Molde. Og gjett om gleden var stor da vi oppdaget at vi fikk egen suite I 14. Etasje i selveste presidentual suite. Med egen balkong, boblebad og en fantastisk seng føler vi oss utrolig bortskjemt.

Etter 8 mil på sykkel var det godt å komme frem til hotellet.

Dag 17

Dagens etappe skulle gå fra Aure til litt mere siviliserte Kristiansund. Denne dagen utgjorde kun 5 mil på kartet og hamburgeren på bensinstasjonen veide nok opp for de 500 kaloriene i energiforbruk.  Ettersom at været var strålene var vi i Kristiansund på et blunk.

På Sagvåg fikk vi øye på et smoltanlegg som vi bare var nødt til å stikke innom. Anlegget tilhørte Sagafisk AS og de ansatte var ikke vanskelig å be om ei visning.

For de som ikke har så mye peiling på oppdrett, så er dette et klekkekammer for lakserogn.

Når laksen oppnår en viss størrelse som yngel, settes de i tanker med ferskvann til kontinuerlig fôring.

Som smolt blir laksen overført til tanker hvor ferskvannet blandes med med litt salt. I denne fasen kan man si at laksen forberedes for å settes i  sjø.

Fordi fisken lever i kar blir vannet fort forurenset og trenger derfor kontinuerlig resirkulering.

Bildet viser pumpene som tilfører oksygen til vannet.

Når vi omsider ankom Kristiansund tok vi inn på Atlanten turistsenter hvor vi fikk en etterlengtet dusj og ei god natts søvn.

Dag 16

Etter ei god natt med søvn var det på tide å vinke Hadet til Orkanger. Dagens mål var Aure med stopp på Kyrksæterøra som tilsammen skulle utgjøre en etappe på 10 mil.

Å sykle i Orkanger var gøy! Siden sola satte stemningen for sommerhumøret,  var vi ekstra motivert til å sykle de kilometer lange oppoverbakkene med påfølgende nedoverbakker.

På Kyrksæterøra møtte vi på vår klassevennine Aslaug. Her slo vi av en prat og nøt lunsjen fra Kiwi ute i sola.

Aslaug anbefalte oss en koselig kafe som tilfeldigvis heta cafe koselig. Her ble vi sittende i noen timer til vi tok hintet om at de holdt på å stenge. Kl 21 var det på tide å bevege seg videre mot Aure.

På vei mot Aure fant vi ut at denne delen hadde et variabelt dyreliv. Vi så blant annet grevling, hjort, og dådyr.

Mot Aure var det igjen duket for mye stigninger. Etter å ha syklet opp og opp og opp, møtte vi endelig på skiltet som viste at vi nå var på vei inn i et nytt fylke. Møre og Romsdal! 😀

På toppen av fjellet hadde vi utsikt utover Møre og Romsdal på den ene siden og sør-trøndelag på den andre siden. Vi følte en ny milepæl var nådd.

Ned av fjellet var det sykt artig å sykle. Ikke rart de kaller det for mini-trollstigen!  Etter er par mil var vi endelig kommet til Aure og siden vi er fan av flatt terreng ble teltet slått opp på gresset i en skolegård. Heldigvis for oss var det søndag neste dag.

Dag 15

Å komme seg inn til Trondheim på sykkel var enklere sagt enn gjort. Vi brukte ca 6 timer på 3 mil fra Stjørdal for å finne en brukbar vei inn til sentrum. Heldigvis hadde vi opphold hele dagen.

Når vi omsider ankom Trondheim på ettermiddagen, syntes vi virkelig det var på sin plass med en ordentlig middag etter døgn med mye slit i hardt vær. Solbrillene ble derfor brukt for å unngå autografer.

Her ble hamburgeren og lefsene byttet ut med en stor spansk dose med tapas!

.... og såklart litt dessert.

Etter middag var det påtide å bevege seg litt rundt å være turister.

Som turister tok vi et obligatorisk besøk til Nidarosdomen for å sjekke trykket. Denne dagen hadde de ikke åpent for turister til å se kirken innendørs. Men det var ikke dette som skulle stoppe oss!!! Eller jo..... Ble noen nostagiske betraktninger av kirken utvendig i stedet.

Siden hanskene våre var soaking etter turen til Stjørdal og Trondheim, var det like greit å skifte de ut. Ble derfor litt qualitytime med shopping.

Å komme seg ut av sentrum og mot orkanger skulle heller ikke bli lett. Her var det improvisering som gjaldt på et høyt nivå. Etter å ha somlet over en parkeringsplass og løftet sykkelene over et autovern var vi omsider på E39. Her var det egentlig strake veien mot Orkanger med litt input fra de lokale. Etter 5 timer med god veibeskrivelse kom vi oss endelig til Orkanger. Her slo vi opp teltet og sa god natt! Dagens etappe ble derfor på ca 7 mil.

Dag 14

På tross av at vi hadde lagt frem solbrillene dagen i forveien, våknet vi langs E6 til regn, sur vind og noen forundrede bobilturister som hadde stoppet like utenfor teltet vårt. Planen for dagen var å nyte en 12 mils sykkeltur i strålende sol og varme. Vi hadde satt på alarmen for å rekke å komme oss hele veien til Trondheim.  

Etter en time på sykkel stoppet vi på en bensinstasjon på Røra hvor vi spiste medbrakt og varmet oss. Uheldigvis har regnklærne våre sluttet å virke og vi var derfor søkk våte allerede.

På grunn av mye regn og frostige fingrer var dette det beste bildet vi fikk tatt utendørs i dag. Bildet viser bensinprisene i Levanger.

I Levanger satte Maria igjen stemningen ved å punktere dekket, denne gang var vi ikke like optimistiske og ante at noe måtte være galt! Vi trillet derfor syklene til nærmeste sportsbutikk som heldigvis bare lå 100 meter unna.

På sportsbutikken fant de årsaken til alle punkteringene, det var en liten stift som sto fast i dekket. Selv om de kunne trekke ut stiften var grensa for tålmodighet under punkteringer nådd og vi kjøpte derfor helt nytt dekk og slange.

Hele veien fra Steinkjer, Levanger og til Åsen gikk det forholdsvis greit å sykle. Ettersom vi fikk god veibeskrivelse fra hjelpende bilister fant vi frem til gamle E6, her var det lite trafikk og vi fikk god flyt i syklinga. Fra Åsen til Stjørdal måtte vi derimot inn på nye E6, her var det mye tung transport som suste forbi oss i høy fart. Denne strekningen ble ikke lett da det var lange oppoverbakker med dårlig sikt p.g.a pissregn. Da vi kom oss til Stjørdal var det heldigvis ikke lengre lov å sykle på E6. Vi peila oss inn på en sykkelvei som førte til en rasteplass med toalett. Nå var vi så gjennomvåte og kalde at de resterende 3 milene til Trondheim ble sett på som selvpining. Vi skiftet derfor til tørt tøy og syklet et stykke, hvor vi slo opp det våte fine teltet vårt i et enda mer klissvått terreng.

Dagens 12 mils etappe gikk derfor ikke som planlagt. Det ble i stedet 8 mil på oss, hvor vi la oss rimelig mørbanket.

Dag 13.

Da vi våknet hadde det sluttet å regne og vi var optimistiske til dagens etappe som skulle gå fra Namsos til Steinkjær (8 mil).

Syklene hadde virkelig fått slappet av på hotell og det var på tide å sjekke ut.

På bildet er der det heldigvis ikke mulig å lukte den friske duften av gjødsling.

Veien mot Steinkjer var preget av flate veier med lite stigning. Bensinstasjonene lå også tett så kaffepausene lot seg ikke vente.

Utsikt over Steinkjær

Da vi spiste kveldsburgeren på 7 eleven i Steinkjer fikk vi øye på noe utenfor som kom susende i full fart. Vi kastet burgerne fra oss og løp etter han for å ta en nærmere titt.
Vi vurderte å bytte syklene mot denne stilige saken.

video:video

Siden det ser litt kokko ut å slå opp telt midt i en by, syklet vi derfor et lite stykke til for å finne den ultimate teltplassen.

Ca 1 mil utenfor Steinkjer dukket den  tilfeldigvis opp langs E6. Underlaget var overraskende flatt og det var til og med satt opp benker hvor vi kunne nyte morgen kaffen i strålende sol neste dag.

Dag 12.

Hurra! Vi har nå samlet inn 4080 kr til Haukeland sykehus hvor donasjonane skal brukes til forskning på sykdommen ME. Vi er svært takknemlige for alle bidragene! :)

På veien sørover har vi fått et par spørsmål om beløpet også brukes til kost og losji for oss, det gjør det IKKE. Alt av utstyr, overnattinger, mat og andre eventuelle utgifter finansieres fullt og helt av oss selv, noe som igjen betyr at hver eneste krone vi mottar til inntekt for forskning går til Haukeland sykehus etter endt sykkeltur.

Vi våknet opp til pøsregn og vind, men var klare til å gripe dagen. Vi pakket sammen teltet og trillet ombord på første ferge over til Holm.  På ferga rakk vi akkurat å drikke en kopp kaffe og ta på sminken før vi syklet videre. Planen var å ankomme Namsos samme dag.

Etter ca 5 mil var maria nødt til å punktere dekket for å sette stemningen for dagen. Heldigvis har vi blitt proffe dekk og slange skiftere, men på grunn av X- antall punkteringer på veien hadde vi gått tom for ekstra slanger..Vi ble derfor sittende våte og kalde i regnet.

Heldigvis kom redningen like etter. En varelevrandør stoppet og tilbydde oss skyss til Namsos hvor vi kunne få kjøpt nye slanger.

Han hadde heldigvis god plass til syklene

Da vi ankom Namsos sjekket vi inn på hotell Scandic Rock music. Her fikk vi tørket de våte klærne og dusjet.

Dag 11.


Dagens etappe gikk fra Sandnessjøen til Vennesund hvilket betyr at vi har syklet hele 13 mil. Ny rekord!

Fordi vi nylig hadde innsett at ting tar lang tid når vi skal avsted, bestemte vi oss for å starte syklingen allerede 09.00. Vi var derfor klar til avgang kl 10.00.

På vei mot første fergekai hadde vi god flyt med få pauser. Denne pausen hadde en varighet på knappe 3,26 min.

Dagens første ferge gikk til Forvik fra Tjøtta.

Som patriotiske kaffe-elskere ble vi nødt til å teste ut verdens nordligste kaffebrenneri på Idylliske Forvik.

.. det stod til forventningene!

Da vi ankom Brønnøysund gikk vi for å spise pizza. Mette og gode begynte vi å bli rastløse og ville sykle noen ekstra mil...

..Vi oppdaget da at Maria's sykkel hadde blitt utsatt for hærverk, eller at hun selv hadde punktert. Vi trillet derfor til nærmeste Statoil hvor vi byttet slange og sjekket kast i akslingen før vi syklet videre.

Utsikten var nydelig og vi fikk endelig nyte medvind for første gang.

Etter 13 mil ble teltet ble slått opp få meter fra fergekaien på Vennesund Slik at vi tidligst mulig kunne ta ferga over til Holm den påfølgende dagen.

Dag 10.

Dagen hvor vi skulle forlate Ørnes startet med pakking av utstyr og en siste innspurt i lading av alle enheter. Før vi dro fikk vi en nydelig kylling middag av familien Bjørklund.
På grunn av mye veiarbeid med forbud om gjennomgang og forbudt  sykkelferdsel gjennom Svartistunnelen ble vi nødt til å ta hurtigbåten fra Ørnes til Sandnessjøen.

Avskjed på hurtigbåt kaien i Ørnes før turen gikk videre til Sandnessjøen. Tusen takk til Oda med familie for et fantastisk opphold.

Da vi ankom Sandnessjøen kl 19.00 hadde vi i utgangspunktet tenkt å sykle videre mot Brønnøysund, men kom over et koselig vandrehjem hvor vi var heldige å få et rom. Før leggetid tok vi en liten spasertur i nærområdet og gikk for å spise pizza.

Dag 9.

Som et avbrekk i sykkelhverdagen tok vi turen til sommerdager på inndyr. Her var det satt opp boder med diverse salgsvarer og telt hvor det ble solgt kaffe og kaker.

Team armwresteling Norway var tilstede og ga opplæring I handbakk.

Tradisjonell lefse med brunost og rømme.

På Inndyr gikk vi på restaurant hvor vi spiste buffet med blant annet reker på menyen. 

Dag 8.

Da vi våknet i 12 tiden, var det strålende sol og varmt I lufta. Dagens etappe skulle gå fra Nygårdssjøen til Ørnes hvor vår gode klassevennine Oda har vokst opp, og hvor hun tilbringer sommerferien med familien.

Som vanlig brukte vi lang tid på å komme oss på syklene. Det nydelige sommerværet bidro også til store forsinkelser ettersom vi ble sittende å nyte morgenkaffen til klokken 16.00

Da vi skulle skifte slange på dekket var vi I tett dialog med G-Max over telefon. Etter dekkskiftet oppfordret de oss til å sjekke kast i akslinga.

Til vår store forfjamselse lå det sannelig en Best-stasjon knappe 7 km fra start.

På veien møtte vi Oda som kom kjørende fra Bodø. Kjentfolk midt i ødemarken var et skjeldent, men gledelig syn!

Når vi ankom dalen visste vi at enden av etappen var nær.

På Ørnes fikk vi en varm og patriotisk velkomst av Oda på trappa.

Oda vartet oss opp med koteletter til kvelds før hun tok oss med på omvisning på gården.

På den nydelig gården hadde de alt fra hester

Til kyr

Kaniner

Og til og med snegler

Kvelden ble avsluttet med en herlig dusj, før vi gikk å la oss i en varm og god seng.

Dag 7.

Da vi våknet på venterommet var cafeen åpnet og de ansatte ønsket oss god morgen, vi fikk kjøpt kaffe og vaffler og var klar til å gripe dagen. Denne dagen var målet for etappen å sykle 7 mil.

I Bodø hadde vi avtalt med G-Max at vi skulle komme innom for finsjekk av syklene. Vi ble dessuten nødt til å kjøpe noen nye, og litt mer sommerslige klær ettersom solen hadde kommet frem og Linda hadde glemt en bærepose med klær på Sortland. Som vanlig syntes vi det var veldig gøy å være på shopping, og kom derfor ikke i gang med sykling før kl 6 på kvelden. Takk og lov for midtnattssol.

Obligatorisk pit-stopp på Statoil.

På veien fra Bodø sentrum gikk milene som en lek på de flotte sykkelveiene, som var godt tilrettelagt for syklister.

Nydelig utsikt over Saltstrømmen.

På kvelden etter 4 mil hadde vi igjen litt uflaks med Maria's sykkel som hadde punktert. Ettersom målet med etappen var på 7 mil, bestemte vi oss for å gå de resterende 3 milene...

...Det var forsåvidt greit siden vi skulle over et gedigent fjell.

Her var det ingen bensinstasjon å fylle flaskene på, så det ble ferskvann rett fra ungdomskilden.

Vi gjennomførte de 7 syv milene med glans før vi slo leir i grøfta midt på natta.

Dag 6.

Dagens etappe gikk fra Leknes til Moskenes som var på ca 6,5 mil. Den første delen av etappen var veldig tung siden vi la oss rimelig utsultet i går. Det hjalp hellet ikke på humøret når regnet høljet ned og det ikke var en eneste butikk i siktet.

Etter 3 mil og et lite stykke før Ramberg møtte vi endelig på noe som kunne ligne en cafe. Dette var en liten søt vaffelbod som lå perfekt plassert for en pause og som et gammelt ektepar drev. Vi var så happy for å endelig få i oss mat og stormet inn i boden og sa "vi tar fire vaffler hver!". Nedturen kom kjapt da vi oppdaget at denne lille boden selvfølgelig ikke tok kort. Ekteparet syntes så synd i oss at de ga oss vafflene gratis i tillegg til at vi fikk kjempegod kaffe.

Denne dagen var vi ekstremt flinke å ta pauser og oppdaget at slitte skoposer gir naturlig lufting.

På Ramberg gikk vi inn på en kjempefin gjestestue og fikk spist en skikkelig god middag. Her stoppet vi også innom en matbutikk og hamstret inn nødprovianter som de fint kaller det.

Etter middagen på Ramberg lysnet det endelig opp, og de neste tre milene mot Moskenes gikk som en lek. Her stoppet vi innom flere småplasser med fiskevær langs veien, der blant annet Sakrisøya hadde et kjempefint utsalgssted for fisk som ferskvare. Siden Essoen lå uvisst frem i tid ble det en fiskeburger denne gang.

Fiskebua på Sakrisøya

Ut av komfortsonen #fiskeburger

Når vi ankom Moskenes ga vi hverandre en klapp på skuldra. Nå var hele kystriksveien igjennom Lofoten i boks, og vi kunne konkludere med at turen igjennom Lofoten virkelig var verdt å oppleve. Fra Moskenes tok vi ferga som gikk til Bodø kl 21:15. Her tok vi en powernap siden turen over nesten tok fire timer. Når vi ankom Bodø kl 00.30 hadde vi egentlig håpet på å få sjekket inn på et hotell, men siden alle hotellene i byen var fullbooket, tok vi backpackermetoden og la oss for å sove på et venterom i båthavna.

Dag 5.

Dagens etappe startet i nærheten av Fiskebøl og endte i Leknes. Sammenlagt ble dette 7 mil.

Fordi vi er regelrett dårlig på å kjøpe mat til neste dag, startet vi dagen med ca 1 mil på sykkel før vi ankom nydelige svolvær, her tok vi frokosten på Statoil. 

Vi hadde gledet oss mye til å se Lofoten og tok oss derfor god tid til å dra på sightseeing.

Litt forseint oppdaget vi Børsens Spiseri hvor de serverer ekte lofot mat #statoilburger4life

Fiskarkona

Som lojale studenter ved Norges Fiskerihøgskole måtte vi selfølgelig skaffe oss en visning på en av svolværs fiskeribedrifter.
Jørn - Åge Stikholmen som er sjef ved L.Bergs sønner ga oss en flott og interessant omvisning inne I bedriften.

Tørrfisk klar til videresending.

De tørkede torskehodene sendes til Nigeria.

Etter at vi hadde glemt oss vekk i ca fem timer i  Svolvær, begynte vi å sykle mot Leknes på ettermiddagen. Strekningen på 6 mil til Leknes føltes som en evighet, da det konstant pissregnet i tillegg til at vi hadde motvind og mange oppoverbakker hele veien. Når vi forlot Svolvær regnet vi med at det ville være en eller annen kiosk på veien som vi kunne handle på. Der tok vi selvfølgelig feil og turen ble derfor ekstra lang. Når vi endelig var fremme seint på kvelden ble teltet slått opp i full fart hvor vi slokna rimelig kjapt. Trøtt, sulten og iskald.

Dag 4.

Etter en veldig behagelig natt innendørs serverte Kristian nybakt brød.

Vi fikk også vår første dusj på 4 dager.

kaffe og blogging før avreise.

Linda tok dagens første fall knappe 5 meter fra huset da vi vinket adjø. Vi er fortsatt ikke helt stødig på sykkelskoene som låses fast til trøene.

På vei mot stokkmarknes.

Dagens middag.. igjen.

Fra stokkmarknes til Melbu tok vi forresten den lengste veien som var 2 mil lengre, igrunn var det et uhell, men utsikten var helt fantastisk!

Ankommet Fiskebøl med ferje fra Melbu.

Dag 3.

Dagen starta med at vi ankom Harstad med hurtigruta klokken 08.00 på morgenen. Planen var å kjøre på til Sortland, men en del uflaks måtte vi selvfølgelig ha først.

Å fylle luft i dekkene skulle ikke bli en enkel sak.

Harstad engasjerte seg, men dekkene ble bare mer og mer flat.

Vi ble derfor stranda på essoen stort sett hele dagen. Vi fikk med oss vaktskifte for å si det sånn.

Ryktet spredde seg, og riktige mann kom og tok tak i saken. Vi hadde endelig luft i dekkene, hurra!

Nå var vi så drittlei av essoen at en mil i oppoverbakke var en fryd. Vi var nå på vei til Refsnes

Første delen av etappen var været stortsett preget av opphold. Vi tok derfor etappen veldig rolig og stoppet innom en råkoselig ranch på veien.

Vi er jo blitt så nostalgisk.
#naturbilder

Så snudde været. Vinden var så sterk at man regelrett ble blåst ned. Maria tok første fallet med andre ord.

Men det var ikke dette som skulle stoppe oss... enda

Kartleser kontrollsjekker ruta og vi peiler oss inn mot Refsnes.

Da vi endelig ankom Refsnes og skulle ta Fergen over til Flesnes,  var det kjeden på sykkelen til Maria sin tur å ryke. Vi ringte derfor til Kristian som ga oss skyss til Sortland. Her fiksa han sykkelen og ga oss husly slik at vi fikk spist og dusjet! :-)

Den blå byen Sortland

Dag 2.

Hurra!! Har allerede samlet inn 750 kr.

Dagens etappe går fra Botnhamn - Finnsnes med pålydende 5 mil. 

 

 

Startet dag nr.2 med godt humør på tross av ei iskald natt i telt. Heier på oss selv!

 



Selfien på Gisunbrua ble utsatt på grunn av sterk motvind og fare for snøskred.

 

 



Ser ut som vi ankom Finnsnes for tidlig! Mulig vi melder oss på artig race i august!

 

 



Selfien som er gjør at vi mister båten til Harstad.

 







Men det gjør ingenting....

 

 

 

 



Slår ihjel litt tid på et kjøpesenter....og en pub..... til hurtigbåten går i natt...

 

 

 

 

 

 

Dag 1.

Endelig var dagen kommet som vi lenge har forberedt oss til. Nå er vi bare drittklar til å kjøre på!

Dagens etappe bydde på mye skittvær, men heldigvis sjekket vi værmeldingen i går.

 

Kartet viser dagens etappe.

 

 



På vei mot Brensholmen.

 


Trodde vi skulle sykle nedover Norge vi....

 

 

 Ankommet Senja (Botnhamn)

 

 



Avsluttet med en burger og chips på en søt liten campingplass før vi slår opp teltet i veigrøfta.

 

 



 Dagens etappe Tromsø - Senja (Botnhamn).

 

 



Pakkeliste

Til en lang tur trengs det en lang utstyrsliste. Her er noe av det vi har med oss.

SYKKEL

Sykkel hybrid nitro 5.0
Bagasjebærer
1 stk. Pakkeveske bak (Høyre og venstre)
1 stk. Sykkelvogn
Gel sykkelsete
Sykkellykt (forran og bak )
Seteveske med multitool
Styreveske
Flaskeholdere (To på hver sykkel)
Sykkellås


BEKLEDNING

Lett GORE-TEX jakke
Vindjakke
Sykkelbukse ( Vind og vanntett)
Treningstights
Shorts med padding
Superundertøy
Ullundertøy
Buff
Lue
Sykkelhansker
Sykkelsko
Ullsokker
Skopose
Sykkelsko
Joggesko
Reflexvest
Regntrekk til hjelm


BAGASJE

Tremanns telt
Liggeunderlag (Oppblåsbar)
Sovepose
Lakenpose i silke
Hodepute ( Komprimerbar ) Primus
Kjelesett
Gaffel, kniv, skjei, fat og kopp I plast
Gass


ELEKTRONISK OG EKSTRAUTSTYR

GPS 
Nødlader
Pulsklokke
Selfiestang
iPod
Ekstrautstyr
Kart
NAF-veibok
Slanger
GORE-TEX lapp
Sykkelolje
Kjede

BEKLEDNING



BEKLEDNING



Les mer i arkivet » August 2015 » Juli 2015 » Juni 2015
Sykkelfruer

Sykkelfruer

0, Tromsø

To livsglade jenter som tar en liten kose-sykkeltur. Vi er litt usikre på våre avstandsberegninger, men Tromsø - Bømlo, er det så langt da? På veien nedover sykler vi også for forskning på ME (Utmattelses syndrom) Les mer om dette på vårt første innlegg! :-) Kontonr: 6580 23 60678

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits